Optimalisering av gelbruddsmiddelkonsentrasjon for borevæsker
Konsentrasjonen av gelbruddsmiddel er en kritisk faktor. For lite, og væskens viskositet er kanskje ikke tilstrekkelig redusert, noe som gjør det vanskeligere å pumpe og sirkulere. For mye, og du risikerer å skape uønskede reaksjoner som kan kompromittere væskens stabilitet eller føre til unødvendige kostnader. Så, hva er det søte stedet?
Den optimale konsentrasjonen av et gelbruddsmiddel avhenger i stor grad av typen borevæske som brukes. For vannbaserte væsker kan konsentrasjonen variere fra 0,5% til 2%, men dette kan variere basert på gelstyrken. For tyngre, oljebaserte gjørme, kan det være nødvendig med en litt høyere konsentrasjon-rundt 1% til 3%-kan være nødvendig på grunn av deres mer komplekse reologiske egenskaper. Det er viktig å merke seg at boredybden og trykkforholdene også spiller inn. Når temperaturen og trykkstigningen øker med dypere brønner, kan det hende at gelbruddsmidler må påføres i større mengder for å opprettholde væskeytelse, og sikrer at den forblir tynn nok til å pumpe lett uten at det går ut over de andre egenskapene.
En annen faktor å vurdere er den spesifikke applikasjonen innen boreprosessen. I operasjoner som krever høyhastighets sirkulasjon, kan det hende at gelbruddsmiddelkonsentrasjonen må justeres for å sikre at væsken strømmer med en optimal hastighet. Motsatt, når du resirkulerer borevæsker, kan det hende at middelet må brukes mer sparsomt, ettersom væsken allerede har blitt behandlet flere ganger. Husk alltid de spesifikke forholdene for brønnen din, da konsentrasjonen av gelbruddsmiddel skal samkjøre med både borevæskens basesammensetning og temperatur/trykkprofilen til brønnen.
I tillegg kan forskjellige leverandører tilby gelbruddsmidler med forskjellige aktive ingredienser eller leveringsmekanismer, noe som kan forskyve det optimale konsentrasjonsområdet litt. Derfor er det viktig å konsultere produktspesifikke data, og når det er mulig, kjører noen laboratorietester for å finjustere konsentrasjonen for den beste ytelsen. Det handler om å finne balansen som minimerer viskositet, maksimerer smørigheten og sikrer at væsken oppfører seg som forventet under operasjonelle forhold.3
